Skattenyheter i statsbudsjettet for 2022

tirsdag 12. oktober 2021

Nyheter fra statsbudsjettet for 2022 – Solbergregjeringens foreløpig siste

Statsbudsjettet for 2022 ble lagt frem i dag, med enkelte foreslåtte skatteendringer. Det foreslås noen interessante nyordninger, men for øvrig er det begrenset med nyheter på skatteområdet. Den nye AP/SP-regjeringen skal legge frem sin regjeringsplattform i morgen, og vil nok justere noe på det skattemessige. Det er derfor mer usikkert enn vanlig hva som vil bli gjennomført av dagens foreslåtte endringer. AP/SP vil fremme en tilleggsproposisjon innen en måneds tid, og må deretter søke støtte i Stortinget. Vi følger naturligvis prosessen og vil komme med oppdateringer på viktige endringsforslag.

Skattesatser

Det foreslås ingen justeringer av de sentrale skattesatsene. Det vil si at skatt på alminnelig inntekt, utbytteskatt og selskapsskattene holdes uendret. Det foreslås imidlertid en liten justering av de to nederste trinnene i lønnsbeskatningen (trinn 1 og 2 i trinnskatten), som reduseres med 0,2 og 0,3 %-poeng. Selv om endringene er nokså små for den enkelte, omfattes alle lønnstakere, og totale beløp i skattelettelser utgjør ca. kr 2,5 mrd.

Det foreslås også å øke prosentsatsen for minstefradrag fra 46 til 48 %. Den prosentvise beregningen får betydning for lønn under kr 229.000, og reduserer beskatningen av disse inntektene. For inntekter over kr 229.000 begrenses minstefradraget til et fast beløp (økes til kr 109.950 for 2022.)

  • Alminnelig inntekt og selskapsskatt holdes på 22 %.
  • Inntekt fra aksjer og selskapsandeler beskattes i prinsippet med 22 %, men oppreguleres med 1,44, slik at effektiv beskatning er 31,68 %.
  • Finansskatten holdes på 25 %.
  • Særskatt for petroleum holdes på 56 %, totalt 78 %.
  • Grunnrenteskatt på vannkraftverk økes fra 37 til 47,4 %, men det skyldes en endring der selskapsskatt kan fradras, se nærmere under.

De ulike innslagspunktene for arbeidsinntekt blir:

  • Trinn 0:                0 –    190.350         19,6 %   
  • Trinn 1:     190.350 –    267.900         31,6 %
  • Trinn 2:     267.900 –    670.800         34,0 % 
  • Trinn 3:     670.800 – 1.052.200         43,4 %
  • Trinn 4:  1.052.200 –                          46,4 %

For næringsinntekt gjelder de samme satsene, men tillagt 3,2 %-poeng grunnet høyere trygdeavgift (men det er ingen arbeidsgiveravgift på næringsinntekt).

AP har gjennom hele valgkampen snakket om at "folk flest" skal få redusert skatt, og at de med inntekt over kr 700.000 skal betale mer. En mulig justering langs de baner kan være å øke innslagspunktene for trinn 1-3 med kr 30.000, og så øke satsene for trinn 3 og 4.

Formuesskatt

Den sittende regjeringen foreslår å øke formuesrabatten på "arbeidende kapital", det vil si aksjer, aksjefond, selskapsandeler og eiendeler i virksomhet, slik at disse verdsettes til 50 % av markedsverdi, mot dagens 55 % av markedsverdi. Dette forslaget overlever neppe høstens regjeringsskifte.

Det foreslås også å øke bunnfradraget for den enkelte skattyter fra kr 1,5 millioner til kr 1,6 millioner. Det er en endring som forventes å overleve gjennom høsten, og kanskje løftes bunnfradraget ytterligere. AP har signalisert at de ønsker høyere formuesskatt for de med høyest formue. En måte å gjennomføre det på vil være å redusere formuesrabatten på "arbeidende kapital", se over, men også øke bunnfradraget.

Det foreslås også å øke formuesverdien på primærboliger med en markedsverdi over kr 15 millioner. For disse skal den alminnelige verdsettelsen på 25 % av markedsverdien gjelde opp til kr 15 millioner, og for det overskytende skal det brukes 50 % av markedsverdien. Vi antar dette er et forslag som kan overleve gjennom høsten.

For sekundærbolig økes formuesverdiene fra 90 til 95 % av markedsverdi. Sekundærbolig vil typisk være boliger som leies ut. Den som har 500 kvm utleie til næring eller leier ut 5 boligenheter eller mer, anses imidlertid normalt for å drive virksomhet. Da verdsettes eiendommen som "arbeidende kapital", og formuesverdien reduseres til de foreslåtte 50 % av markedsverdi, jf. over.  

Regjeringen har for øvrig nylig sendt på høring et forslag til ny verdsettelse av fritidsboliger fra 2024, som vil øke formuesverdien for mange hytteeiere. Solbergregjeringen har i sitt høringsforslag presisert at de ønsker et system som gir likere verdier, for i dag varierer verdiene på fritidsbolig sterkt fra kommune til kommune og hytte til hytte. Høyere verdier er foreslått kompensert med høyere bunnfradrag eller en form for verdsettelsesrabatt. Så gjenstår det å se om den nye regjeringen vil ta inn denne delen av høringen, eller om de kun vil gjennomføre den nye verdsettelsesmodellen som gir høyere formuesverdier.

I statsbudsjettet for 2022 foreslås det å øke dagens verdier med 10 %, men det gir for mange verdier som fortsatt er svært lave.

Ny opsjonsbeskatning i oppstart- og vekstselskaper

Solbergregjeringen foreslår nye regler for opsjonsbeskatning i oppstart- og vekstbedrifter, i tråd med forslaget i revidert statsbudsjett og høringen i sommer.

Forslaget innebærer at opsjonsgevinster skattlegges som aksjegevinster når den ansatte selger aksjene. I dag skattlegges opsjonsgevinster som lønn, og skatten utløses allerede når opsjonene utøves, dvs. når aksjene kjøpes.

Blir reglene vedtatt er de et gjennombrudd for enklere og mer attraktive incentivordninger, og er langt på vei i tråd med forslaget fra Abelia og Norsk Venturekapitalforening som Harboe & Co var med å utforme. Tilsiktet ikrafttredelse er fra 2022, og Solbergregjeringen legger nå press på den nye rød-grønne regjeringen med sitt forslag. Vi er fornøyde med at våre argumenter om provenyvirkninger har nådd frem. De viser at kapitalskatt på opsjoner ikke er noen skattelettelse for de nøkkelansatte, men snarere en omfordeling fra kapitaleiere til ansatte.

Nærmere om forslaget: Opsjonsgevinstene skal først skattlegges når aksjene selges, som aksjeinntekt (31,68 %). Aksjeprisen i opsjonsavtalen kan ikke være lavere enn aksjenes markedspris ved inngåelse av opsjonsavtalen; hvis ikke risikerer man lønnsbeskatning av opsjonsgevinsten. I tråd med det som gjelder for aksjekjøp ellers, kan man imidlertid måle mot skattemessig formuesverdi dersom aksjeverdien ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet. Det er gunstig. Tildeling og innløsning av opsjoner skal rapporteres.

Opsjonene kan tidligst innløses tre år etter tildeling, og senest etter ti år. Videre kan den ansatte over tid ikke få opsjoner på aksjer verdt mer enn kr 3 millioner (målt ved tildeling), og bedriften kan ikke tildele opsjoner på aksjer verdt mer enn kr 60 millioner. Det er krav om at den ansatte må jobbe 25 timer pr. uke, hvilket dessverre gjør at man ikke kan trekke til seg viktige styremedlemmer og deltidsansatte med ordningen.

Opsjonene skal gjelde arbeidsgiverselskapet, som ikke kan være børsnotert. Reglene burde også omfatte morselskap. Det knytter seg begrensninger til selskapets størrelse, og det er foreslått unntak for en rekke sektorer. Selskapet kan ikke være eldre enn 10 år, det kan ha inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum. Begrensningene gjelder på konsernnivå.

Det er foreslått sektorunntak for reglene: Selskap som i betydelig grad driver passiv kapitalforvaltning faller utenfor, samt selskap med mer enn 30 % av lønnskostnadene knyttet til tradisjonelle virksomheter som bank-, finans-, megler- og forsikringsvirksomhet, eiendomsvirksomhet, og juss-, revisjons- og regnskapstjenester. I tillegg er kull- og stålproduksjon unntatt.

Det er foreslått en relativt snever overgangsregel for opsjonsavtaler som omfattes av dagens særregler (fra 2018) og hvor opsjonsinnløsning ennå ikke er skattlagt: Disse avtalene vil kunne skattlegges etter de foreslåtte reglene fra 2022 - hvis de vedtas. Fra i dag 12. oktober 2021, skal det i så fall innføres krav i dagens særordning om at opsjonenes innløsningskurs minst er markedsverdi ved tildeling.

Departementet uttaler også at det fremover skal vurdere om en del av lønnselementet etter dagens regler kan skilles ut som kapitalavkastning. Dette, i tillegg til at man må kunne forvente en radikal utvidelse av dagens særordning om utsatt beskatning, får være halmstrået hvis de rød-grønne setter ned foten for Solbergregjeringens forslag. Arbeiderpartiet har imidlertid vært klar på behovet for en mer attraktiv opsjonsbeskatning.

Fradrag for personer

Det innføres et fradrag på kr 23.500 for unge mellom 17-29 år. Fradraget gis i arbeids- og næringsinntekt (og i sykepenger), men ikke i trygdeinntekt. Fra kr 300.000 reduseres fradraget, ned til kr 0 ved kr 535.000.

Foreldrefradraget økes for barn nr 2 og videre, til kr 25.000 pr barn. Dagens regler er kr 25.000 for første barn, og så redusert til kr 15.000 for barn nr 2 og utover.  

Reisefradraget i tilknytning til jobbreiser økes for skattytere bosatt i 270 kommuner med en mindre sentral beliggenhet. Økningen gjennomføres ved et lavere bunnfradrag (bunnfradraget blir kr 23.900 for bosatte i sentrale strøk, men kr 14.000 i de 270 kommunene i mindre sentrale strøk). Det økte fradraget skal kompensere for høyere CO2-avgift, slik at de som velger å benytte fossil bil til jobbpendling i disse 270 kommunene ikke skal få økte utgifter. De som bor i, eller rundt, sentrale områder, og som faktisk pendler mest, får ikke økt fradrag. Som en liten kuriositet kan det nevnes at bosatte i andre EØS-land får nyte godt av det økte fradraget, uavhengig av om de bor i en bykommune eller ikke. Med unntak av EØS-dimensjonen synes innretningen på fradraget å kunne komme fra SP, selv om de nok vil forsøke å skjerme de som får økt CO2-avgift også ved forbruk i hjemkommunene. Solbergregjeringen lar dermed rød-grønne skatteletter bli sine.  

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

EØS-reglene pålegger Norge å åpne for at norske morselskap på visse vilkår kan gi konsernbidrag til utenlandsk datterselskap. Vilkårene er utformet i tråd med praksis fra EU- og EFTA-domstolene, og lagt til grunn i norsk rettspraksis. Det foreslås nå å lovfeste vilkårene.

Adgangen til fradrag er ikke vid; det kreves blant annet at datterselskapet er direkte eiet fra Norge, at det ikke har vært eller vil bli mulig for datterselskapet eller andre å få fradrag for underskuddet i datterselskapets hjemstat, grunnet faktiske forhold (rettslige begrensninger i hjemstaten er ikke tilstrekkelig), samt at datterselskapet likvideres i forbindelse med at konsernbidraget gis. Alt i alt gir lovforslaget inntrykk av at departementet vil snevre inn mulighetene så langt det er mulig etter EU-domstolens praksis. Selv om vi har hatt tilfeller der vilkårene har vært oppfylt, blir det praktiske virkeområdet for reglene svært begrenset.  

Leie til eie i borettslag

Skattereglene for borettslag er lagt opp slik at andelshaverne beskattes mest mulig likt som ved eie av bolig gjennom andre boligformer, for eksempel selveie. For å oppnå denne gunstige beskatningen er det begrensninger på hvilke type inntekter borettslaget kan ha, og på hvem som kan eie andeler i laget. Det foreslås nå å mykne opp disse reglene, slik at det i større grad kan åpnes for såkalt leie-til-eie-modeller.

De nevnte modellene innebærer at et boligbyggelag, eller visse andre juridiske personer, kan eie andeler i borettslag, og så leie ut i en periode inntil 5 år, samtidig som leietaker ved leieforholdets begynnelse får en opsjon på kjøp av boligandelen. Tanken er at dersom markedet utvikler seg positivt, så vil andelen øke i verdi i de 5 årene, og opsjonsverdien utgjør under 85 % av markedsverdien etter 5 år (eller tidligere), slik at leietaker kan få lån til å løse inn opsjonen uten å ha tilstrekkelig annen egenkapital. Hvis markedsprisen går ned eller holder seg stabil, kan leietaker velge å ikke utøve opsjonen. Ordningen fremstår som gunstig, og er begrunnet i at flere kan komme inn på boligmarkedet. Sett i litt større sammenheng kan det imidlertid synes om reglene er en lovbestemt vei rundt egenkapitalkravet som stilles for bankenes utlån.

I samme omgang gjøres det også en endring der det sies at stat, kommune, arbeidsgivere og andre kan eie og leie ut boliger i samme utstrekning som de kan etter borettslagslovgivningen, uten at skattereglene skal stå i veien. Dette har lite sammenheng med leie-til-eie-ordningene, men retter opp en manglende sammenheng i de to regelsettene.

Det er enkelte boligbyggelag som tilbyr såkalte deleie-modeller. Det vil si at beboer eier mer enn 50 %, men under 100 %. Boligbyggelaget eier det resterende. Beboer kan så kjøpe ut boligbyggelaget over for eksempel 10 år. Slike ordninger er, og vil fortsatt være, godtatt etter både gjeldende og nye regler.

Merverdiavgift – omtvistede krav i bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

Det er fremmet to anmodninger fra Stortinget om å se på regelendring for omstridte krav innen bygge- og anleggsvirksomhet. Departementet fraråder imidlertid å innføre særregler for særskilte næringer. Det er likevel utarbeidet et forslag for et slikt unntak.

Forlaget innebærer at utstedelse av salgsdokument kan utsettes når kravet er “omtvistet”. Dette omfatter ikke debitors manglende betalingsevne eller –vilje, men kun hvor det er reist innsigelser mot kravet som ikke er grunnløse. Det foreslås et unntak for krav som oppstår mellom nærstående eller ved interessefellesskap, for å unngå tilpasninger og omgåelser.

Departementet viser til at unntakene må utredes nærmere, og det samme gjelder forholdet til forbudet mot statsstøtte etter EØS-avtalen. Det kommer derfor ikke noen snarlig løsning for bransjen.

Merverdiavgift – utsettelse av opphevelsen av deklareringsfritaket for varer under kr 350

Fra 1. januar 2020 ble det innført en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for merverdiavgift for utenlandske tilbydere av varer til norske forbrukere med en verdi inntil kr 3.000, med det helnorske navnet VOEC (VAT on E-Commerce). Fra samme tidspunkt ble deklareringsfritaket for varer med verdi under kr 350 opphevet, men ikke helt. For varer som ikke er næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgift, er deklareringsfritaket videreført midlertidig i påvente av en forenklet deklareringsordning (altså for innførsel av varer under kr 350, hvor tilbyderen ikke er registrert i VOEC). Departementet konstaterer at dette fritaket ikke er modent for opphevelse, men at det vil bli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2022.

Merverdiavgift – unntak for naprapater og osteopater

Fra 1. januar 2021 bortfalt unntaket fra merverdiavgift for alternativ behandling, samtidig som akupunktører, naprapater og osteopater fikk et midlertidig unntak frem til 1. januar 2022. Unntaket videreføres for naprapater og osteopater. Fra 1. januar 2022 er det imidlertid avgiftsplikt på akupunktur.

Grunnrenteskatt for vannkraft

Fra og med 2021 ble det innført en ren kontantstrømbasert grunnrenteskatt for nye investeringer i kraftanlegg. Dette innebærer at alle investeringer i driftsmidler knyttet til vannkraftproduksjonen i sin helhet fradragsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten. Dette omfatter både investeringer i nye kraftverk, og i den grad reinvesteringer, opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk ellers ville vært aktiveringspliktige. Utgifter til kjøp av kraftanlegg fra andre og utgifter til kjøp av fallrettigheter omfattes ikke av retten til umiddelbar fradragsføring i grunnrenteinntekten.

Som varslet i fjorårets forslag til denne kontantstrømskatten, foreslås det nå regler for å ta hensyn til samvirkningen med selskapsskatten. Formålet er at grunnrenteskatten og selskapsskatten samlet skal virke nøytralt på beslutningene om nyinvesteringer og reinvesteringer, sammenlignet med andre næringer som kun ilegges selskapsskatt. Forslaget gjelder kun grunnrenteinntekten, slik at den ordinære selskapsskatten ikke berøres av endringene. Grunnrenteskatt er fradragsberettiget i eiendomsskattegrunnlaget, og det foreslås ingen endringer i eiendomsskatten for kraftanlegg.

I samsvar med forslaget i høringsnotat 11. mai 2021 foreslår regjeringen at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnrenteskatten. Etter lovforslaget er det dermed “en særlig beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig” som fradragsføres i grunnrenteinntekten. Dette innebærer at de samme inntekts- og kostnadsstørrelser som inngår i grunnrentebeskatningen også skal anvendes ved beregningen av fradragsberettiget selskapsskatt. Likevel slik at fradrag for investeringer i kraftanlegg skal avskrives ved fastsettelse av den beregnede selskapskatten. Dette innebærer at effektene av avtalte priser i leveringsavtaler, prissikring, finansresultat og resultat fra andre virksomhetsområder enn vannkraftproduksjon ikke inngår i beregnet fradragsberettiget selskapsskatt. Da hvert kraftanlegg er eget skatteobjekt etter eiendomsskatteloven, og grunnrenteskatten er fradragsberettiget i eiendomsskattegrunnlaget, må fradraget for selskapsskatt beregnes for hvert kraftanlegg separat. Hvis beregnet selskapsskatt er negativ, skal dette underskuddet etter forslaget fremføres uten rente til fradrag i senere års grunnrenteinntekt.

For å videreføre en effektiv marginal skattesats for grunnrenteskatt på 59 % foreslås det at nominell skattesats økes fra 37 % til 47,4 %. Negativ fremførbar grunnrenteinntekt fra før 2007 kan bare fradragsføres i positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftanlegg. Grunnet økt grunnenteskattesats foreslås det at fremførbar negativ grunnrenteinntekt fra før 2007 nedjusteres ved å multiplisere posisjonen med 0,78.

I tråd med det som ble varslet i fjor foreslås det at regelen om fradrag for selskapsskatt og økt nominell skattesats gis virkning fra og med 2021. For 2021 anslås det tap i skatteproveny på om lag 280 millioner kroner. Dette motsvares at økt skatt senere. Samlet anslås det at omleggingen til kontantstrømbasert grunnrenteskatt vil være provenynøytral i nåverdi sammenlignet med en periodisert grunnrenteskatt som vi har for investeringer i kraftanlegg foretatt før 2021, hvor investeringene kommer til fradrag gjennom avskrivninger og fradrag for friinntekt.

Som oppfølging av flertallsmerknadene i Innst. 4 L (2020–2021) varsles det for øvrig en evaluering av kontantstrømskatten på kraftanlegg som ble innført fra og med 2021 “etter noen års erfaring fra skattefastsettingen”

Produksjonsavgift på landbasert vindkraft

Det foreslås innført en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh fra landbaserte vindkraftanlegg. Stortingets anmodningsvedtak 1. desember 2020 om lokal kompensasjon til vertskommunene ble fulgt opp med omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2021. Som varslet der, og i tråd med Skattedirektoratets høringsnotat 22. juni i år, innrettes dette som en særavgift.

Produksjonsavgiften foreslås å tre i kraft i løpet av 2022, fra den tid Finansdepartementet bestemmer, og innbetales første gang i 2023. Årsaken til at konkret ikrafttredelsestidspunkt står åpent er at avgiften først må avklares med ESA i forhold til reglene om statsstøtte.

I høringsnotatet ble det foreslått en modell hvor avgiftsgrunnlaget skulle være basert på installert effekt, og ikke faktisk produksjon. I forslaget har man nå basert seg på at faktisk produksjon skal være avgiftsgrunnlaget.

Avgiften skal omfatte både eksisterende og nye vindkraftverk. Det er konsesjonsinnehaver som blir avgiftspliktig. Anslått påløpt proveny for 2022 er 165 millioner kroner. Avgiften skal betales til staten, som så skal fordele den ut til vertskommunene. Avgiften vil skal først og fremst fungere som en kompensasjon til lokalmiljøene der vindkraften produseres.

Når produksjonsavgiften foreslås utformet som en ordinær særavgift skal avgiften være fradragsberettiget i alminnelig inntekt. I forslaget er ikke dette kommentert, heller ikke i forhold til provenyanslaget. For vindkraft foreslås dermed en annen modell enn naturressursskatten på vannkraftproduksjon, hvor avgiften motregnes i utlignet skatt på alminnelig inntekt.

Som tidligere konstatert opprettholdes synspunktet om at det ikke aktuelt å innføre grunnrenteskatt på vindkraftanlegg da lønnsomheten så langt er ikke er stor nok.

Justering av reglene om søksmål i skattesaker

Det foreslås noen justeringer av reglene der en klage fra skattyter avvises av skattemyndighetene. For det første foreslås en innstramming: Hvis en anmodning om endring etter utløpet av fristen for rett til behandling av klage, avvises, kan dette ikke tas inn for domstolene. Dette vil typisk gjelde i tilfeller der skattyter finner en feil i skattefastsettingen mer enn ett år etter at klagefristen gikk ut. I slike tilfeller kan skattekontoret på visse vilkår likevel rette opp skattefastsettingen. Hvis de velger å ikke gjøre det, kan skattyter etter dagens regler ta ut søksmål mot denne vurderingen, og blant annet få prøvet om den er grovt urimelig. Nå foreslås det å fjerne denne sikkerhetsventilen. Vi mener det er uheldig. Selv om muligheten til å nå frem i slike saker er svært begrenset, har søksmålsadgangen vært disiplinerende for skattemyndighetene. Denne effekten forsvinner når skattyterne ikke lenger har noen rett til en overprøving fra en uavhengig instans.   

Saker som forventes

  • Departementet mener at dagens regler om aksjonærs bruk av eiendeler som ligger i eget selskap (for eksempel fly, båter og eiendom) ikke er treffsikre nok. Det varsles derfor om at det vil utarbeides forslag til nye regler, som så vil sendes på høring våren 2022. Vi antar dette er endringer det nye stortingsflertallet vil bifalle.  
  • Merverdiavgift – avgiftsplikt på forsikring, om en stund … Forsikring er omfattet av unntaket for finansielle tjenester, men bransjen er omfattet av finansskatten. Departementet foreslår nå å erstatte finansskatten for forsikringsforetak med merverdiavgift på forsikringstjenester. Det skal utredes hvordan en merverdiavgift på forsikringstjenester kan utformes, slik at den kun skattlegger merverdiene som skapes i foretakene, og skjermer forsikringsutbetalinger i skade- og kredittforsikringer og elementer av sparing i livsforsikringer. Avgiftspliktens territoriale utstrekning må også avgrenses. Det er ikke angitt når et forslag til lovendring kan foreligge, ut over å konstatere at arbeidet er tidkrevende.