Statsbudsjettet for 2024 - Det blåser på toppene, ellers små skatteendringer
fredag 6. oktober 2023
Den store nyheten i dagens fremleggelse av statsbudsjettet for 2024 er innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Ellers er det overraskende få endringer, en av de viktigste er faktisk reduksjon av formuesverdien på næringseiendom utenfor de store byene.
Flere endringer som er varslet kommer senere. I 2024 kommer forslag om ny "monsterskatt" (regler om privat konsum av eiendeler i egne AS) med virkning fra 2025. Justeringer i utflyttingsskatten lar også vente på seg, men reglene om global minimumsskatt som skal gjelde fra 2024 kommer senere i høst.
Lønn – marginalskatten holdes på 47,4 %
Reduksjon i trygdeavgiften med 0,1 %-poeng, og økning av skattesatsen i de tre øverste trinnene i trinnskatten med 0,1 %-poeng. Dermed beholdes marginalskatten på de høyeste trinnene (over kr 670 000) uendret, dvs. 47,4 % (uten arbeidsgiveravgift).
Personfradraget økes – et fradrag alle med inntekter får ved skatteberegningen, men som ikke synes verken i skattekort eller skattemelding. Personfradraget gis kun til bosatte i Norge – er økningen Regjeringens stikk til de som har blitt bosatt i Sveits?
Aksjeutbytte/-gevinst – fortsatt 37,84 %
Det gjøres ingen endringer i aksjebeskatningen. Det vil si at marginal skattesats for overskudd som deles ut som utbytte beholdes på 51,5 %.
Formue – lettelser for næringseiendom utenfor storbyene
Det gjøres ingen endringer i satser eller bunnfradrag.
Verdsettelsen av næringseiendom reduseres imidlertid utenfor storbyene (definert til Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim). Reduksjonen skjer ved en økning av kalkulasjonsrenten med 1 %-poeng, som gir omtrent 10 % lavere verdier (ja, økte renter kan også være positive). Det er vel ikke alltid innbyggerne i Asker og Bærum er fornøyde med å høre at de bor på landet, men eierne av næringseiendom på Lysaker og Fornebu er nok svært fornøyde med forslaget.
Formuesbeskatningen har to satser; en under kr 20 mill (1 %), og en over kr 20 mill (1,1 %). Denne differansen gjettet vi ville økes i fjor i forhandlingene med SV, men da ble den holdt uendret. Skjer det nå også? Se nedenfor om mulig budsjettseier for SV på kompetanseskatten.
Næringsbeskatning – begrensning av fradrag for rentekostnader
Reglene om begrensning av rentefradrag justeres vedrørende beregning av fradragsrammen ved konsernbidrag, og for en mulig omgåelse av reglene ved bruk av reglene om renter til nærstående. Som kommentert i høringsrundene, er endringene i tråd med reglenes formål, men bringer ytterligere kompleksitet til et svært komplisert regelverk. Litt ulikt andre skatteregler i Norge, forsøkes nær sagt alle mulige omgåelser av rentebegrensningsreglene å tettes ved stadig flere særreguleringer. Vi får amerikanske tilstander.
Regjeringen ser nærmere på et forslag om å inkludere renteelementet i leasingavtaler, men fremmer ikke forslag om endringer på dette nå.
Grunnrenteskattene - Regjeringens nye yndlinger
Grunnrenteskatt er det nye trumfordet i alle debatter om skatt – det er bare å peke på at skatten er en grunnrenteskatt, og så skal alle problemer være løst. Så enkelt er det ikke. Grunnrenteskatt er helt enkelt en mye høyere skatt på visse næringer – 67 % skatt på vannkraft, 47 % skatt på havbruk (oppdrett), og nå foreslått 57 % skatt på vindkraft. I tillegg til 78 % skatt på petroleumsinntekten fra norsk sokkel. Det er behagelig at noen andre betaler mye skatt, men for selskapene og deres investorer er det en tung skattebør å bære. Uforutsigbarhet har vært et problem, og manglende hensyn til historiske investeringer.
Nå foreslås å innføre grunnrenteskatt på vindkraft fra 2024, med samlet skatt på 57 %. Brutto grunnrenteinntekt for eksisterende vindkraftanlegg settes i praksis i stor utstrekning til kontraktspris, alternativt sikringspris for spotprisvolum undergitt finansiell prissikring. Nye kraftavtaler med uavhengig kjøper inngått i perioden 2024-2030 skal, på nærmere vilkår, inngå til kontraktspris.
For eksisterende driftsmidler foreslås det at historisk kostpris, redusert med kalkulatorisk ordinær avskrivning, skal utgjøre inngangsverdi pr. 1.1.2024. Det sees bort fra foretatte forserte avskrivninger etter skatteloven § 14-51 (5 års lineær avskrivning). Avskrivninger i grunnrenteinntekten gis etter de ordinære avskrivningsreglene, ikke etter skatteloven § 14-51. Det foreslås også innført et årlig fradrag for friinntekt, som kompensasjon for at fradraget for eksisterende investeringer gis over svært lang tid. Totalt hensyntas historiske investeringer adskillig bedre enn forslaget i fjor. Men fortsatt ikke like bra som for vannkraft i sin tid.
For nye investeringer fra 2024 gis det umiddelbart fradrag etter samme kontantstrømbaserte ordning vi har i vannkraft- og petroleumsbeskatningen. I grunnrenteskattene gis det ikke fradrag for rentekostnader, så vi får håpe vindkraftselskapene har fast rente på sine lån, og ikke rammes av høyere lånerenter. I så fall kan det bli tungt å dekke grunnrenteskatt basert på inntekt uten fradrag for gjeldsrenter, og samtidig dekke rentene med det gjenværende overskuddet. Se også egen omtale av forslaget her.
For grunnrenteskatt på vannkraftinntekter foreslås det å myke opp reglene for bruk av kontraktspris ved kontrakter med kraftkrevende industri. Det var tidligere et krav om slike kontrakter måtte ha 7 års varighet, men det reduseres nå til 3 år.
For grunnrenteskatt på havbruk venter vi på en vurdering og mulige regler om et prisråd. Dette skal fastsette hvilke priser som skal brukes ved beskatningen (i stedet for selskapenes faktiske inntekter). Dette trenger Regjeringen mer tid til. Det foreslås nå at finansielle kontrakter inngått for å sikre prisen på salg av fisk kan hensyntas. Kontraktene som omfattes skal avgrenses mot finansielle kontrakter inngått for spekulasjon – eventuelle forskrifter vurderes for å forsøke å beskrive forskjellen.
Nye regler om global minimumsbeskatning – eget lovforslag i høst, med virkning fra 2024
Norge vil være med på et initiativ fra OECD om å sikre en minimumsbeskatning av multinasjonale konsern. Kort fortalt går reglene ut på at morselskapets land, og eventuelt mellomliggende land, gis en sekundær beskatningsrett, hvis det er selskaper i konsernet som beskattes lavere enn 15 % i de hjemland de opererer i. Reglene blir svært kompliserte, og vil fremmes i en egen proposisjon i høst. De får virkning fra 2024, men første rapportering vil skje i 2026. Reglene vil gjelde for omtrent de 40 største konsernene i Norge.
"Kompetanseskatten" – økt innslagspunkt til kr 850 000 – mulig budsjettseier til SV?
"Kompetanseskatten" (5 % ekstra arbeidsgiveravgift) fikk bare økt innslagspunkt til 850 000. Det har vært høylytte protester mot skatten, men Vedum har strittet imot. Antagelig taktisk. Her er det åpnet for en budsjettseier for SV ved å fjerne den upopulære skatten.
Driftsmidler for kr 30.000 eller mindre kan fradras direkte
Dette er et forslag som påvirker svært mange og forenkler: Investeringer i driftsmidler som ikke koster mer enn kr 30 000, skal kunne fradras direkte. I dag er grensen kr 15 000, og er kostpris høyere må driftsmiddelet avskrives. Beløpsgrensen har stått i ro i flere tiår – dermed er dette en kjærkommen nyhet for mange.
Beskatning av utlendinger som driver nye virksomheter på norsk kontinentalsokkel
Det foreslås å innføre hjemmel for beskatning av nye aktiviteter på norsk sokkel etter mønster fra petroleumsskatteloven § 1, med virkning fra 2024. Forslaget gjelder:
- Undersøkelse, utnyttelse og utvinning av mineralforekomster.
- Alle nåværende og fremtidige energikilder til havs, herunder energi generert fra vind, sol, bølger og havstrømmer.
- Alle nåværende og fremtidige metoder for fangst, transport og lagring av CO2 på norsk kontinentalsokkel.
Forslaget vil bare ha betydning for utenlandske virksomheter som ikke har ordinær skatteplikt til Norge. Skatteavtaler kan medføre begrensinger.
Det er neppe dristig å anta at dersom aktivitetene skulle vise seg å bli lønnsomme, vil det i neste omgang bli innført grunnrenteskatt på samme måte som for petroleum, vannkraftproduksjon, fiskeoppdrett og nå foreslått for vindkraftproduksjon på land.
Forslaget gir også hjemmel til å skattlegge “dertil knyttet virksomhet”, f.eks. leting, kartlegging, installasjon, drift og vedlikehold fra og med 2024. Skatteplikten for tilknyttede arbeidsinntekter foreslås utsatt til 2025.
Fusjonsfordringer blir i praksis skattefrie
Regjeringen foreslår å lovfeste noen typetilfelelr der de har gitt skattelempe etter søknad. Det praktisk viktigste er at skattemessig verdi på fusjonsfordringer skal settes lik pålydende. Da vil det ikke bli gevinst eller tap på fordringene, og heller ingen skattemessige konsekvenser. Slike fordringer oppstår ved såkalt trekantfusjon, som er en fusjonstype som brukes mye for å etablere holdingstrukturer. Skatt på disse fordringene har hengt igjen fra reglene om korreksjonsinntekt, som ble opphvet for mange år siden. De siste årene har skatt på fusjonsfordringene mest vært en felle, for de som ikke har gjort opp disse før et salg av datterselsakpet, eller ikke har søkt om skattelempe.
Mer lyd og video i elektroniske aviser
Aviser er fritatt fra merverdiavgift, uavhengig av medium (papir eller nett). Fra årsskiftet kan andelen lydfiler og levende bilder øke fra under 20 % ("hovedsakelig" tekst og stillbilder) til under 50 % ("overveiende" tekst og stillbilder). Aviser er redaktørstyrte publikasjoner som utkommer ukentlig eller oftere, med nyhetsstoff eller dybdejournalistikk.
Hvorfor er dette et tema? Fritaket for aviser er begrunnet ut fra beskyttelse av det norske språksamfunnet. Fra juli 2020 var all elektronisk nyhetsformidling fritatt. Dette fritaket ble opphevet 1.1.2023, og kravet til hovedsakelig tekst og stillbilder innført for elektroniske aviser. Regjeringens forslag medfører økt innslag av lyd og levende bilder i formidling av nyhetsstoff og dybdejournalistikk, innenfor fritaket for aviser.
Høyprisbidrag på elektrisk kraft avvikles
Det er foreslått å oppheve det såkalte "høyprisbidraget" (avgift på kraftproduksjon) med virkning fra 1. oktober 2023. Avgiften som ble innført for et år siden var forutsatt å være et midlertidig tiltak for å omfordele de ekstraordinære inntekter produsentene mottok i perioder med høy kraftpris. Det fremheves at opphevelsen er viktig for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i fornybar kraft, herunder i pumpekraft, effektutvidelser og oppgraderinger fremover.
Kraftprodusentene bør være oppmerksomme på at de inntil videre vil måtte fortsette sin rapportering av høyprisbidrag også for perioden oktober og november. Dersom forslaget vedtas, vil de deretter måtte kreve avgiften tilbake via korrigerte meldinger.
Hva kom ikke?
I fjorårets forhandlinger ble det i 12. time gjort endringer i reglene om utflyttingsskatt. Der ble de endret fra å gjelde i 5 år etter utflytting, til å gjelde uendelig. Det har ført til at regelverket for øvrig, som var tilpasset regelen om 5 år, henger dårlig sammen. Her synes det å være behov for justeringer, men noen slike er ikke varslet nå. De kan forventes. Plutselig.
Og til tross for at mange fortsatt spekulerer i det: Arveavgift kom ikke. Det er bred mostand i de politiske partiene mot slik skatt nå. Vi tror arveavgift tidligst kommer som del av en større omlegging av skattesystemet, ikke som et kupp.