Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraftproduksjon

fredag 6. oktober 2023

Bakgrunn - høringsforslaget

I forslaget til statsbudsjett for 2023 varslet regjeringen at den skulle foreslå innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2023. Grunnrenteskatt på vindkraft i forslaget til statsbudsjett for 2023 reflekterte kun skatteinntekter som vil påløpe, og noe konkret lovforslag ble ikke lansert.

Et høringsforslag ble publisert 16.12.2022. Naturressursskatt og den kontantstrømbaserte grunnrenteskatten på vannkraft var mønster også for utforming av de særskattene på vind. Høringsforslaget var basert på reell grunnrenteskatt på 40 %.

Høringsforslaget hadde etter vårt syn lite med grunnrenteskatt som samfunnsøkonomisk begrep å gjøre. For eksisterende anlegg hadde skattegrunnlaget sterkt innslag av bruttobeskatning - for de med langsiktige PPA's med uavhengige parter ville brutto grunnrenteinntekt være som i alminnelig inntekt, men med avskjæring av de viktigste fradragene (landleie, finanskostnader og avskrivninger kun av det som måtte være igjen av skattemessig verdi). Med en slik innretning vil det være "grunnrente" i de fleste næringer.

Substansen ble ikke endret ved at høringsnotatet var preget av slagordspregede karakteristikker om nøytral grunnrenteskatt, bl.a.: "En nøytral grunnrenteskatt vil ha samme egenskaper som om staten var en passiv partner i selskapenes investeringer". I høringsforslaget ble spørsmålet om omfanget av fradrag for historiske investeringer konvertert til noe som "først og fremst [må] bygge på rimelighetsbetraktninger". Høringsforslaget bygger på at staten som skattekreditor for grunnrenteskatten bare delvis skal dekke sin andel av historiske investeringer, begrenset til skattesatsen på 40 % sin andel av rest skattemessig verdi. Ikke engang oppregulering av skattemessig verdi på driftsmidlene til historisk kostpris var det lagt opp til.

I høringsrunden og i media ble forslaget sterkt kritisert. Med langsiktige salgsavtaler, som er særlig utbredt for vindkraftverk, ble det gjort beregninger som viste at manglende kompensasjon for investeringene, og ingen fradrag for landleie eller finanskostnader ville dette over noe tid kunne medføre konkurs for flere eksisterende vindkraftselskaper. Daværende Energi Norge og Norwea mente at eksisterende vindkraftverk burde unntas fra grunnrenteskatten, alternativt at det ble gitt oppregulering av inngangsverdiene på driftsmidlene slik at historiske investeringer fullt ut kompenseres.

I pressemelding 11.05.2023, i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2023, ble det varslet utsettelse til 2024 med iverksettelse for grunnrenteskatt på vindkraft.

Lovforslaget som ble lansert i dag

Det er i dag fremmet lovforslag om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024 med reell skattesats på 35 %. Forslaget fremgår av Prop. 2 LS (2023-2024).

For øvrig foreslås det ingen naturressursskatt, men produksjonsavgiften økes til 2,3 øre/kWh. Høyprisbidraget avvikles fra 1.10.2023.

Inntektene

Hovedregelen for fastsettelse av brutto grunnrenteinntekt er at denne settes til spotmarkedsverdien. Det er gitt omfattende unntak fra dette utgangspunkt. For volumet i salgsavtaler med uavhengige kjøpere inngått før 28.9.2022, som var tidspunktet for lansering av regjeringens tanker om grunnrenteskatt på vindkraft, skal kontraktspris anvendes. For volum som selges i spotmarkedet, men hvor avtale om finansielle sikring er inngått før 28.9.2022, skal sikret pris anvendes. Videre skal kontraktspris, på nærmere vilkår, anvendes fastprisavtaler i sluttbrukerleddet, tilsvarende unntaket i grunnrenteskatten på vannkraft.

Det foreslås at nye kraftavtaler med uavhengig kjøper inngått i perioden 2024-2030, på nærmere vilkår, skal inngå til kontraktspris. Sentrale vilkår for dette unntaket er beskrevet i lovproposisjonen, men er i begrenset grad inntatt i forslag til lovtekst. De nærmere vilkårene skal fastsettes i forskrift. I proposisjonen pkt. 5.6.1 heter det at dette unntaket for bruk at kontraktspris skal gjelde "for prosjekter som etableres i denne tidsperioden", som er utdypet slik: "Med prosjekter som er etablert i perioden 2024–2030 menes det prosjekter der det er inngått en langsiktig fastprisavtale, og der det er tatt en investeringsbeslutning som gjør at eieren av vindkraftanlegget kommer inn under bestemmelsene om grunnrenteskatt". Det siterte er antagelig utdyping av kravet som fremgår av utkast til lovtekst om at dette "gjelder avtaler som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg", men proposisjonen indikerer at det i tillegg skal gjelde et krav om at avtalen er knyttet til nye vindkraftanlegg. Det er videre uttalt at unntaket bare skal gjelde langsiktige avtaler, i proposisjonen konkretisert til minst 3 år, noe som ikke fremgår av utkast til lovtekst. 

Gevinst ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i vindkraftvirksomheten, skal henholdsvis inngå eller føres til fradrag i grunnrenteinntekten. Gevinsten tidfestes over gevinst- og tapskonto, dvs. med 20 % årlig.

Driftsstøtte og inntekter fra elsertifikater og opprinnelsesgarantier skal også inngå også i brutto grunnrenteinntekt.

De viktigste fradragene

Det gis fradrag for driftskostnader "som regulært følger av vindkraftproduksjonen", som tilsvarer formuleringen av tilknytningsvilkåret i grunnrenteskatten på vannkraft. I vannkraftbeskatningen er tilknytningsvilkåret praktisert strengt, etter vårt syn for strengt, og har gitt opphav til en del tvistesaker. Det gis fradrag for eiendomsskatt. Produksjonsavgiften gis det fradrag for i utlignet grunnrenteskatt, slik at det ikke gis inntektsfradrag i tillegg.

Forslaget om at det ikke gis fradrag for finanskostnader og landleie videreføres. Det gis likevel fradrag for kompensasjon til grunneiere for tap av inntekt fra annen virksomhet enn vindkraft, og som må opphøre helt eller delvis på grunn av etableringen av vindkraftanlegget.

For eksisterende driftsmidler foreslås det at historisk kostpris redusert med kalkulatorisk ordinær avskrivning skal utgjøre inngangsverdi pr. 1.1.2024. Det sees bort fra foretatte forserte avskrivninger etter skatteloven § 14-51 (5 års lineær avskrivning). I proposisjonen karakteriserer Finansdepartementet dette som "romslige overgangsordninger". Dette er likevel fortsatt dårligere enn overgangsordningen ved innføring av grunnrenteskatt på vannkraft pr. 1.1.1997, hvor man kunne velge gjenanskaffelsesverdi minus kalkulerte avskrivninger i eiertiden som inngangsverdi i særskattegrunnlaget.

Avskrivninger i grunnrenteinntekten gis etter de ordinære avskrivningsreglene, ikke etter skatteloven § 14-51. Det foreslås også innført et årlig fradrag for friinntekt (omtalt som "venterente"), som kompensasjon for at fradraget for eksisterende investeringer gis over svært lang tid. For nye investeringer fra 2024 gis det umiddelbart fradrag etter samme kontantstrømbaserte ordning vi har i vannkraft- og petroleumsbeskatningen.

Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i vindkraftvirksomheten kommer til fradrag i grunnrenteinntekten. Fradraget tidfestes over gevinst- og tapskonto, dvs. med 20 % årlig.

Negativ grunnrenteinntekt

Regjeringen viderefører forslaget om at negativ grunnrenteinntekt må fremføres med rente, for senere avregning mot positiv grunnrenteinntekt. Skatteverdien skal dermed ikke utbetales, til vesentlig forskjell fra vannkraft- og petroleumsbeskatningen. Dette møtte kraftig mostand i høringsrunden, men høringsforslagets løsning videreføres dermed.

Proveny

På usikkert grunnlag anslås det et proveny fra grunnrenteskatten på 300 mill. kroner påløpt i 2024. Det er i pkt. 7.1 uttalt at "Samlet sett trekker dette i retning av at det kan gå flere år før det kan forventes noe særlig samlet proveny fra grunnrenteskatten på landbasert vindkraft". I pkt. 2.3.5 er det opplyst at SSB har under oppdatering en analyse av grunnrenten i vindkraftnæringen, som skal publiseres på Finansdepartementets nettsider når det foreligger i høst.