Statsbudsjett for 2023

torsdag 6. oktober 2022

Forslag til statsbudsjett for 2023 – skattene skal opp, med unntak av lønnsinntekter under kr 750 000 

Personbeskatning

Lønn

Den største endringer for lønnsbeskatningen er innføringen av 5 % høyere arbeidsgiveravgift for inntekter over kr 750 000. Det gir en arbeidsgiveravgift på 19,1 % over kr 750 000. Grepet kan minne om et forsøk på å ri to hester samtidig – ikke utfordre velgerne altfor mye, samtidig som man har sine ord i behold om at inntekter omfordeles. De færreste hos store arbeidsgivere merker noe til at arbeidsgiver betaler mer arbeidsgiveravgift, særlig hos den store delen av arbeidstakermassen som jobber i det offentlige. For de som jobber i mindre virksomheter vil det merkes bedre.

Innslagspunktene for de ulike trinnene i trinnskatten økes med forventet lønnsvekst for trinn 1 og 2 (opp til kr 644 000). For trinnene over holdes innslagspunktene i praksis uendret, noe som reelt gir en skatteøkning. Samtidig økes satsene for de tre øverste trinnene med 0,1 %, men trygdeavgiften reduseres med 0,1 %. Netto blir marginalskatt på lønn dermed uendret på 47,4 %. Med arbeidsgiveravgift øker effektiv marginal skattesats til 55,8 %.

Det gjøres også noen justeringer av personfradrag mv som gir størst virkning for de med aller lavest inntekter.

Aksjebeskatning

Medregnet økt arbeidsgiveravgift over kr 750 000 mener Finansdepartementet det er for stor forskjell på utbytter og lønn. Det foreslås derfor å øke utbytteskatt på aksjer og selskapsandeler til 37,84 %. Og da følger også gevinstbeskatningen på. Det gir en samlet skatt på aksjeutbytter på 51,5 %. Virkningstidspunktet er fra i dag 6. oktober. Det blir altså ikke rom for tilpasninger til høyere satser før nyttår slik det pleier.

Økningen innebærer at de aller fleste vil oppleve at inntekter fra investering i aksjer beskattes hardere enn lønn. Med utviklingen på årets børser så langt i år, kan det kanskje i stedet vurderes å realisere tap før jul. Nå tar staten 37,84 % av tapet. Ikrafttredelse fra i dag innebærer også at aksjesalg som er i ferd med å gjennomføres kan få en litt ulik beskatning, avhengig av om salget anses gjennomført i går eller i dag.

Formuesbeskatning

Formuesskattesatsen i trinn 1 økes fra 0,95 % til 1,0 %. For trinn 2 (over kr 20 mill.) forblir den uendret på 1,1 %. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten økes fra 75 % til 80 %. Verdsettelsen av direkte eide driftsmidler foreslås redusert fra 75 % til 70 %. Det siste kunne vel nesten vært tatt inn som et eget punkt under jordbruksoppgjøret, med hilsen fra Senterpartiet. Det er vanskelig å se hvorfor driftsmidler i et EPF skal verdsettes lavere enn de samme driftsmidlene i et enmanns-AS – i alle fall sett bort fra at de fleste i primærnæringene driver i form av EPF.

Øvrige justeringer

• Skattefavorisert pensjonssparing for næringsdrivende gjøres litt bedre, ved at det åpnes for sparing også for inntekt opp til 1 G. Tidligere kunne det spares mellom 1 – 12 G, men nå fra 0 - 12 G. Endringen følger opp mantraet om pensjon fra første krone.
• Det gjøres noen justeringer i reglene ved arbeidsopphold utenfor Norge. Slike opphold vil normalt ikke beskattes av Norge, men det krever at man er i utlandet og ikke i Norge. Nå presiseres det at grensene for hvor mye man kan være i Norge regnes pr. inntektsår, og ikke pr. utenlandsopphold. Det gjøres også en presisering om at opsjoner tildelt under utlandsoppholdet skal skattlegges i Norge.
• Fradrag (eller skattefri kostdekning) for pendleropphold på pensjonat eller brakke med kokemuligheter gjeninnføres (kr 177 pr dag). Fradraget ble fjernet i 2018, fordi brakke med kokemuligheter ble ansett å ikke gi ekstrakostnader sammenlignet med å bo hjemme. Men det er ikke denne regjeringen enig i.
• Noen (av oss) har hatt glede av å kunne få spons fra staten til doktorgradsmiddag. Den fradragsretten forsvinner nå som følge av klage fra doktorgradsstudenter i utlandet. Likebehandling oppnås også gjennom at alle behandles like dårlig.

Noen endringer som ikke kom:

• "Exit-skatten" foreslås ikke endret nå. Forholdet til EØS-avtalen skal vurderes nærmere før forslag om innstramming kommer, og forslaget skal også på høring. Det kan derfor ikke forventes endringer før ut i 2023. Det er med andre ord fortsatt tid til å sjekke eiendomsmarkedet i Lugano.
• Reglene om privat konsum i selskap ("monsterskatten") vedr. bolig, fritidseiendom, båt, fly og helikopter utsettes til 2024. Regjeringens forslag fra mai var dårlig gjennomarbeidet og fikk mye kritikk, og nytt forslag kommer ikke før i 2023. Men det kommer. I alle fall med dagens regjering.

Endringer i selskapsbeskatningen

Økning i arbeidsgiveravgift over kr 750 000, ellers få generelle endringer

Med unntak av økningen i arbeidsgiveravgift, som er en veldig stor økning beløpsmessig, gjøres det ingen generelle innstramminger eller endringer i nærings-/selskapsbeskatningen. Her venter vi på Skatteutvalgets rapport, som skal leveres 16. desember i år. Innen da rekker kanskje mange å oppfordre sine ansatte om heller å bli innleide konsulenter, slik at arbeidsgiveravgiften på 19,1 % over kr 750 000 unngås.

Grenseoverskridende omorganiseringer, dvs. aksjebytte og fusjon/fisjon over landegrensene, blir langt enklere fra 1. januar 2022, ved at det det nær uhåndterlige kravet om kontinuitet i det andre landet bortfaller.

Men store endringer for enkeltnæringer - laks, vind, vann og olje!

Det gjøres betydelige endringer innenfor beskatningen av enkelte næringer. Laksenæringen får som varslet en skatteøkning på 40 %, ved innføring av grunnrenteskatt, det vil si samlet skatt på 62 %. Det er også foreslått å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, som skal sendes på høring før jul. Og grunnrenteskatten på vannkraft økes fra effektivt 59 % til 67 %. I tillegg innføres et høyprisbidrag på 23 % av bruttoinntekter over 70 øre pr kWh, som til sammen gir 90 % skatt. Endringen for grunnrentenæringene beskrives nærmere under. Forslaget om betydelig økt grunnrenteskatt medførte totalt sett mindre dramatiske forslag til økninger i skattenivåene enn man ellers kunne frykte.

Innen oljesektoren strammes koronapakken litt inn, ved å redusere friinntekten fra 17,69 %, til 12,4 %. Friinntekten beregnes av investert kapital, og skjermer denne delen av inntekten fra den høye beskatningen av olje- og gassinntekter.

Keep calm and carry on

Elbiler likestilles med andre biler i firmabilbeskatningen (og i noen andre sammenhenger, avgiftsmessig). Dette punktet illustrere at årets skatteopplegg er snudd på hodet sammenlignet med andre år. Normalt forsøker skattereglene å likestille ulike næringer og selskapsformer mest mulig, slik at ikke skattereglene skal påvirke. Men elbilene har vært særbehandlet, nettopp for å påvirke til flere elbiler. Nå skal elbilene likebehandles, men det innføres ulike skatteregler for ulike næringer, ulike formuesrabatter på samme type driftsmidler avhengig av selskapsform, og det varsles strengere regler for å motvirke utflytting fra Norge og at selskaper skal eie eiendeler som kan benyttes privat. Noen kunne si at man stilles overfor valget mellom EPF som driftsform, eller utflytting. Eller så kan man si som britene under krigen (den forrige): Keep calm and carry on.

Hva venter vi på?

• SVs krav i budsjettforhandlingene.
• Skatteutvalgets rapport som skal leveres 16. Desember 2022.
• Høringsrunde om grunnrenteskatt på vindkraft.
• Høring om nye regler ved utflytting.
• Nytt forslag om privat konsum i selskap.

Mer om økninger i beskatning av norske naturressurser   

Vindkraft – innføring av grunnrenteskatt og "høyprisbidrag"

For vindkraft er det fra 2023 foreslått en grunnrenteskatt med effektiv sats på 40 % og ("høyprisbidrag") på 23 % av den del av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Sistnevnte avgift er også foreslått for vannkraft og vi viser til kommentarene nedenfor. For vindkraft vil forslaget om at faktisk bruttoinntekt skal legges til grunn for fastpriskontrakter få stor betydning.

Grunnrenteskatt på havbruk

Regjeringen presenterte forslaget til grunnrentebeskatning og annen særbeskatning av havbruk onsdag 28. september, samt høringsforslag om hvordan grunnrentebeskatningen er tenkt implementert fra 2023. Dette blir en kontantstrømbasert særskatt etter mønster av petroleumsskatten og spesielt vannkraftskatten. Effektiv skattesats er foreslått å være 40 %. Høringsfristen er 4. januar 2023. Omtalen i budsjettdokumentene var av overordnet karakter. Vi viser til omtalen 28. september 2022, hvor vi bl.a. kommenterte at forslaget ikke er nøytralt da skattekreditors andel av negativ grunnrenteinntekt ikke utbetales. Det er heller ikke foreslått skjerming (friinntekt) for tidligere investeringer i driftsmidler.

Det har også vært mye kritikk av at brutto grunnrenteinntekt på oppdrettslaks skal baseres på notert pris på Nasdaq, og at faktisk pris skal sees bort fra. Langsiktige avtaler om salg av laks vil da representere en skatterisiko for foretakene. I lovproposisjonen lagt frem i dag hevdes det at "Gjennom grunnrenteskatten tas det en symmetrisk del av kostnader og inntekter uavhengig av om investeringen blir lønnsom eller ulønnsom", noe som mer er en teoretisk målsetting enn dekkende karakteristikk av det konkrete høringsforslaget. I forhold til vannkraftbeskatningen representerer de nevnte elementer avvik til skattyternes ulempe.

I etterkant av publiseringen av høringsforslaget har det vært rettet kritikk mot Finansdepartementets provenyanslag for 2023 på kr. 3,6-3,8 mrd., og at dette kan være vesentlig undervurdert. Det fremstår som klart at regjeringen sammen med SV danner flertall for innføring av grunnrenteskatten, men i enkelthetene kan det bli gjort endringer i forhold til høringsforslaget.

Vannkraft – nærmere om forslaget om økt grunnrenteskatt og "høyprisbidrag"

Som lansert onsdag 28. september foreslår regjeringen betydelig økning av den effektive grunnrenteskatten for hele 2022 med 8 prosentpoeng, til 45 %. Det foreslås også at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget. Samlet skatt (grunnrenteskatt og selskapsskatt) for 2022 blir da 67 % for vannkraft. Med det relativt snevre tilknytningskravet som praktiseres for fradrag i grunnrenteinntekten slår skatten inn tidlig, og det er ikke helt dekkende å omtale dette som marginal skattesats. Da satsendringen skal gjelde for hele 2022 vil vannkraftprodusentenes prissikringsavtaler inngått frem til 28. september i større grad representere skatterisiko.

For vannkraftprodusenter er det i tillegg foreslått innført en særavgift ("høyprisbidrag") på 23 % av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh, for større kraftverk gjeldende fra 28. september 2022. Blir skatteforslagene formelt vedtatt er marginal skattesats på vannkraftproduksjon 90 % fra 28. september. Marginal petroleumsskattesats er 78 %, og denne må ventes å bli tema i høstens budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og SV. Dette selv om de midlertidige petroleumsskattereglene i dag er foreslått endret. 

For vannkraftverk med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA skal høyprisbidraget gjelde fra 28. september, med anslått skatteproveny på kr 9,2 mrd. for 2022. For mindre vannkraftverk (ned til 1 MW) og for vindkraft skal avgiften gjelde fra 1. januar 2023. Etter forslaget skal avgiften beregnes time for time. Som ren bruttoskatt vil avgiften påløpe i høypristimer uten hensyn til kraftverkets resultat. Prinsippet om nøytral vannkraftbeskatning er etter vårt syn allerede i utgangspunktet ufullstendig implementert, og høyprisbidraget er helt løsrevet fra en nøytral skatt og innføres i en situasjon hvor det er stort behov for mer kraft gjennom oppgraderinger og nyinvesteringer.

For øvrig er omtalen av høyprisbidraget ikke alltid konsekvent i lovproposisjonen. Det tales der om at "fellesskapet gjennom høyprisbidraget skal ta en større del av den ekstraordinære fortjenesten", at innslagspunktet på 70 øre pr. kWh "medfører at fortjenesten opp til dette høye nivået ikke belastes med høyprisbidraget". Slike formuleringen tilslører at det er tale om en ren avgift, uten noen sammenheng med foretakets nettoinntekt eller driftsresultat. Det er ikke eksplisitt uttalt at høyprisbidraget skal være en midlertidig avgift, men etter sitt innhold gjelder den timer hvor kraftprisen er over 70 øre kWh. 

Grunnlaget for høyprisavgiften er dermed differansen mellom aktuell kraftpris pr. time minus 70 øre/kWh. Det er i utgangspunktet den pris som anvendes for grunnrenteformål som skal anvendes ved beregning av avgiftsgrunnlaget. For konsesjonskraft og kvalifiserende industrikontrakter legges dermed faktisk oppnådd pris til grunn. Men faktisk pris skal anvendes i større utstrekning enn ved grunnrentebeskatningen. Således skal "andre avtaler om faktisk levering av et fast volum til fast pris" verdsettes til kontraktspris i forhold til høyprisbidraget. Isolert sett gir dette naturligvis insentiver for produsentene til i større grad å inngå langsiktige fastprisavtaler.

Det er varslet at det i forskriften vil bli gitt strenge særregler for fastprisavtaler inngått etter 27. september 2022 mellom nærstående parter. For industriens egen kraftproduksjon skal spotmarkedspris anvendes ved utmåling av avgiften, men dette forsvares bl.a. med at CO₂-kompensasjonsordningen er varslet utvidet til å omfatte industriens egenkraft.

For kraft som tas ut gjennom uttaksrettigheter skal faktisk oppnådd pris anvendes, som i praksis vil innebære at dette volumet ikke avgiftsbelastes. Videre skal det foretas en samordning mellom faktisk oppnådd pris på produksjonen og tap/gevinst på finansielle prissikringskontrakter inngått senest 27. september 2022 og som relaterer seg til kraftproduksjonen. En forutsetning for slik samordning er at den finansielle kontrakten samsvarer med et faktisk produksjonsvolum i samme prisområde, eventuelt mot den nordiske systemprisen, i den aktuelle timen. For kraftkonsern gjelder samordningen selv om man har organisert kraftproduksjonen i ett selskap og sikringshandelen i et annet. Også bilaterale finansielle sikringskontrakter omfattes. Det vil ventelig være omstridt at kostnader til pumpekraft foreslås fordelt jevnt over samlet produksjon i avgiftsperioden "og trekkes fra i oppnådd pris i de timer det er oppnådd en pris over 70 øre per kWh".

Etter mønster av inntektsskatten skal avgiftsplikten ligge på deltagerne i produksjonsfellesskap, typisk DA-selskaper hvor deltagerne bruttolignes. Bestemmelsen om at faktisk pris skal anvendes for avgiftsformål for uttaksrettigheter omfatter ikke bruttolignede deltagernes uttak av kraft. Avgiften utmåles etter deltagernes forhold, som ved inntektsbeskatningen.

Avgiften skal etter forslaget ikke være fradragsberettiget i alminnelig inntekt, grunnrenteinntekt eller i verdsettelsen av vannkraftverk for eiendomsskatteformål.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Regjeringen foreslår at nettselskapene fra 2023 skal betale eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer. Gjeldende regler er at det er skattemessig eier som skal svare eiendomskatt av skattepliktige objekter, som oftest grunneier hva gjelder arealene under kraftlinjer. Forslaget til endring av eiendomsskatteloven § 4 omfatter både regulering av skatteobjektet og verdsettelsen av grunnen: "For kraftnett inngår grunnen under linjene i anlegget. Verdet av grunnen skal vere 3 prosent av brutto gjenanskaffelsesverdi på anlegget". Lovens § 4 regulerer skatteobjektet.

Nødvendig grunn inngår også i dag som del av verdsettelsen av kraftnettet som verk og bruk, og den foreslåtte første setningen i lovteksten kan ved første øyekast hevdes ikke å representere noen realitetsforskjell. Ifølge lovproposisjonen skal meningen med forslaget til lovtekst være at det er netteier, og ikke grunneier, som skal svare eiendomsskatt av grunnen. Det er forutsatt at takstverdien av grunnen ikke skal være gjenstand for reduksjon for slit og elde. Departementet uttaler at sjablongverdsettelsen av grunnen, 3 % av de tekniske anleggenes gjenanskaffelsesverdi, kun konsumerer kostnader ved erstatning som netteier svarer til grunneier, og at "øvrige kostnader skal derfor henføres til selve anlegget ved verdsettelsen, og være gjenstand for avskrivning".

Petroleumsbeskatning

Regjeringen foreslår en endring av de midlertidige skattereglene for petroleumssektoren i petroleumsskatteloven § 11. Forslaget innebærer at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 prosent til 12,4 prosent for utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning somomtalt i § 3 b annet punktum med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf § 11 annet ledd.

Tilsvarende reduksjon foreslås innført for friinntekt som skal tas til inntekt eller føres til fradrag ved realisasjon av rørledning og produksjonsinnretning som omtalt i § 3 b annet punktum, jf. § 11 femte ledd.

Petroleumsskattemyndighetene legger til grunn at petroleumsskatteloven § 11 ikke gjelder for investeringer som omfattes av § 3 b tredje ledd (Snøhvit). Oljeskattekontoret tapte en slik sak for tingretten, men har anket dommen (Stavanger tingrett 23. juni 2022 - 21-161447TVI- TSRO/TSTA).

Det foreslås at endringene i friinntektssatsen trer i kraft med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2023.

Beskatningshjemmel for utenlandske personer og selskap på norsk kontinentalsokkel: Norske selskaper vil være skattepliktige for slik virksomhet, uansett hvor i verden virksomheten foregår basert på "globalinntektsprinsippet". Ettersom den alminnelige skatteloven ikke rekker lenger ut enn til territorialgrensen, har Norge i dag ikke intern hjemmel til å skattlegge utlendinger for virksomhet på kontinentalsokkelen. Et unntak gjelder imidlertid etter petroleumsskatteloven § 1 som gir hjemmel for skattlegging av "undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid".

I høringsnotatet ble beskatningshjemmelen for deltakelse i mineralvirksomhet, utnyttelse av fornybare energiressurser eller utøvelse av karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel foreslått innført som en begrenset skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd. Finansdepartementet mener nå at ytterligere utredninger er nødvendig og legger opp til at nytt forslag fremmes for Stortinget i løpet av 2023, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2024. Vi antar at det bl.a. kan være forhold til skatteavtaler som medfører behov for ytterligere utredninger.

Omstillingsavgift på petroleumsutvinning og klimaavtale: Stortinget har anmodet regjeringen om å vurdere innføring av en ny produksjonsavgift på olje og/eller gass. Regjeringen har forkastet forslaget.