Grunnrenteskatt på havbruk

tirsdag 28. mars 2023

Som skissert i høringsforslaget sist høst blir dette en kontantstrømbasert særskatt etter mønster av petroleumsskatten og spesielt vannkraftskatten. Effektiv skattesats er foreslått å være 35 %. Skatten skal gjelde fra 1. januar 2023. Det har i høringsrunden vært mye kritikk av at brutto grunnrenteinntekt på oppdrettslaks skal baseres på notert pris på Nasdaq, og at faktisk pris skal sees bort fra. Regjeringen går bort fra dette forslaget. I stedet skal det opprettes et uavhengig prisråd for normering av markedsverdi av fisken på merdkanten, men dette blir først implementert med virkning fra 2024. For inntektsåret 2023 blir det ikke gitt særregler om fastsettelse av markedsverdi. Se nærmere omtale nedenfor.

Det legges opp til at det gis fradrag for skattemessige avskrivninger for restverdien av historiske investeringer i grunnlaget for grunnrenteskatten. Det blir dermed ikke oppregulering av inngangsverdier. Kombinert med at det ikke gis fradrag for finanskostnader vil det derfor være et innslag av beskatning på grunnlag av EBIT for foretatte investeringer. Nye investeringer fradragsføres umiddelbart i tråd med prinsippet om kontantstrømskatt. "Grunnrenteunderskudd" (negativ grunnrenteinntekt) utbetales ikke, men må fremføres med en rentekompensasjon. I forhold til allerede foretatte investeringer blir det åpenbart feil å karakterisere skatten som nøytral.

Det foreslås et bunnfradrag på konsernnivå på NOK 70 mill. Dette synes som en enklere modell for å skjerme de relativt mindre aktørene fra grunnrenteskatten, sammenlignet med skissen i høringsforslaget.

For å sukre åpillen, foreslås det å innføre en verdsettelsesrabatt på 50 % på de samme tillatelsene ved fastsetting av eiernes formue. Denne reduksjonen fremstår som høyst midlertidig, og er vanskelig å plassere i en systematisk sammenheng. Begrunnelsen synes å være rent politisk, for å selge inn forslaget for øvrig.  

Nærmere om beregning av inntekt

Inntekten fastsettes ut fra antall kg fisk, multiplisert med prisen ved merdkanten. Det gås bort fra å bruke priser notert på Nasdaq, og det gås bort fra å bruke priser etter slakting. Fordelen er at grunnrenten kommer klarere frem, og ikke verdier som skyldes effektiv slakteprosess eller god salgsinnsats. Ulempen er at det kan bli mer krevende å finne markedspris.

Noen typer langsiktige kontrakter skal kunne legges til grunn ved prissettingen. Det vil stilles krav til volum og varighet (slik det også er i grunnrentereglene for vannkraft). De langsiktige kontraktene må inngås med uavhengige parter, og synes dermed ikke å løse problemene med tilgangen til råstoff for nye slakterier, i alle fall ikke innenfor samme konsern. Detaljene om langsiktige kontrakter ventes sendt på høring, sammen med reglene om et prisråd fra 2024.

Det er kun produksjon på ordinære, kommersielle matfisktillatelser som skal omfattes. Forsknings-. visnings-, utviklings-, undervisnings- og stamfisktillatelser omfattes ikke, og heller ikke tillatelser til fiskepark eller slaktemerd.  

Det er innehaver av akvakulturtillatelser som er skattesubjekt. Inntekt ved overdragelse av slike tillatelser inngår ikke i grunnrenteinntekten, fordi det er den som til enhver tid er eier som skal svare grunnrenteskatt på avkastningen av tillatelsen.

Gevinst ved realisasjon av driftsmidler skal tas til inntekt. Vederlaget for driftsmidler som er fradragsført umiddelbart, tas også umiddelbart til inntekt. Gevinst på driftsmidler som avskrives, tas til inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 14, herunder reglene om gevinstkonto.

Kostnader

Alle kostnader som har tilknytning til grunnrenterelevante inntekter, kan trekkes fra. Det alminnelige tilknytningskravet slik det er forstått i skatteloven § 6-1 skal gjelde, og ikke det snevrere tilknytningskravet som gjelder for grunnrenteinntekt for vannkraft. Det er kanskje for mye å forvente at det skal benyttes samme vilkår i to søsterskattesystemer – men vilkåret innenfor oppdrett er klart nok det prinsipielt mest riktige.

Driftsmidler deles inn i ulike kategorier. Driftsmidler som kun benyttes innenfor grunnrenteskattepliktig virksomhet, kan fradragsføres umiddelbart. For fysiske driftsmidler i sjøen, skal alle driftsmidler som omfattes av eiendomsskattelova § 4 tredje ledd fradragsføres direkte.

Driftsmidler med kun en delvis tilknytning til sjøfasen skal derimot aktiveres og avskrives, og avskrivningene må fordeles i og utenfor sjøfasen, basert på nytte.

Det gis en særregel for driftsmidler som kjøpes fra andre konsernselskap, som skal videreføres med skattemessig kontinuitet. Departementet ser for seg at dette også vil gjelde for transaksjoner mellom selskap som ikke er i konsern, men som er i "interessefellesskap". I denne sammenheng kan dette begrepet omfatte nær sagt alle selskap med virksomhet innenfor havbruk. Utkast til lovtekst viser derimot til det særegne konsernbegrepet som er lansert for denne grunnrenteskatten. Det foreslåtte konsernbegrepet omfatter mer enn skattekonsern, men det er "bestemmende innflytelse" og ikke interessefellesskap som er det avgjørende kriterium.  Antagelig siktes det derfor til at avtalt kjøpesum etter omstendighetene kan justeres etter den generelle regelen om interessefellesskap i skatteloven § 13-1.

Driftskostnader som også er til nytte utenfor grunnrenteskattepliktig virksomhet og annen virksomhet, skal fordeles etter nytte. Det gis ikke fradrag for salgs-, markedsførings-, finanskostnader, eller rentekostnader ved "uvanlig" lange kredittavtaler på kjøp, eller renteelementet ved leasing der havbruksselskapet anses som skattemessig eier. Det gis en særregel der ytelser til kommuner og lokalsamfunn ikke tillates fradragsført. Fradragsnekten begrunnes med at kommunene får så mye fra produksjonsavgiften og auksjonsinntekter. I rettspraksis er imidlertid selskapenes rett til fradrag vurdert ut fra selskapets forhold, og ikke forholdene på mottakerens side. Regelen fremstår slik som et fremmedelement i et skattesystem – men det er vel liten tvil om at det er mye politikk bak reglene.

Det gis fradrag for produksjonsavgiften, men produksjonsavgiften kan ikke føre til et fremførbart underskudd. Hvis ikke årets produksjonsavgift kan utnyttes i et annet selskap i samme konsern, går det tapt.

Det samme gjelder for bunnfradraget på kr 70 mill. pr år. Bunnfradrag som ikke kan benyttes innenfor konsernet det enkelte år, kan ikke fremføres, og går tapt.    

Oppsummert

Dagens lovforslag gir en del svar. Men viktige punkter vedrørende prisfastsettingen, herunder særlig hvilke langsiktige kontrakter som skal regnes med, skal på nye høringer. Ingen enkel situasjon for selskapene, som har levd med denne skatten fra 1. januar i år. I de politiske forhandlingene blir et tema utsettelse av grunnrenteskatten til 2024, når et system for prisfastsettelse er etablert, eventuelt kombinert med en økt produksjonsavgift for 2023.