Endringer i beskatning av naturressurser

onsdag 28. september 2022

Betydelige økninger i beskatning av norske naturressurser   

Økte skatter på norske naturressurser har spesielt vært diskutert i media etter opptakten som var Finansdepartementets pressemelding 18. september, kombinert med usedvanlig høye strømpriser. Pressemeldingen hadde overskriften "En ny budsjettvirkelighet med store inndekningsbehov". I pressemeldingen heter det at vi får "et inndekningsbehov i statsbudsjettet for neste år på flere titalls milliarder kroner. Dette skjer samtidig som oljepengebruken må reduseres av hensyn til økonomien og den kraftige prisveksten". Forslaget om betydelig økt grunnrenteskatt medfører at man kan forvente mindre dramatiske økninger i skattenivåene ellers. Men det er liten tvil om at for eksempel formuesskatten skjerpes, og kanskje presenteres strengere regler for utflytting også når de øvrige skatteforslagene kommer i statsbudsjettet torsdag 6. oktober.

Havbruk – innføring av grunnrenteskatt og naturressursskatt

Grunnrenteskatt på fiskeoppdrett har tidvis vært gjenstand for diskusjon etter at Havbruksskatteutvalget leverte sin rapport NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet. Flertallet av utvalget ville innføre grunnrenteskatt på havbruk, men dette ble avvist politisk. I de siste ukene har det vært spekulert i om forslaget kunne bli en realitet, som ble bekreftet i dag. I tillegg til vanlig overskuddsskatt på 22 % foreslås det fra 2023 en grunnrenteskatt med effektiv skattesats på 40 %. Forslaget er konkretisert i et høringsforslag som også er publisert i dag, og som kommenteres nærmere nedenfor.

Vannkraft – økt grunnrenteskatt og "høyprisbidrag"

For vannkraftproduksjon foreslås det betydelig økning av den effektive grunnrenteskatten for hele 2022 med 8 prosentpoeng, til 45 %. For vannkraftprodusenter foreslås det fra i dag også innført en avgift ("høyprisbidrag") på 23 % av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Blir dette formelt vedtatt har vi fra i dag en marginal skattesats på vannkraftproduksjon på 90 %. Få så at det ville komme. Skattesatsen på petroleum er 78 %. Forslaget kommentere nærmere nedenfor.

Vindkraft – innføring av grunnrenteskatt og "høyprisbidrag"

For vindkraft er det fra 2023 foreslått en grunnrenteskatt med effektiv sats 40 %. Om lag halvparten av provenyet er forespeilet å tilfalle vertskommunene, noe som isolert sett kan bidra til at flere prosjekter kan bli ferdig konsesjonsbehandlet. Nevnte avgift for vannkraft i form av høyprisbidrag er også foreslått innført for vindkraft fra 2023. Forslaget kommentere nærmere nedenfor.

Forslag om særskatter på havbruk

Grunnrenteskatt

Regjeringen holdt pressekonferanse i morges og har publisert høringsforslag om innføring av grunnrenteskatt på fiskeoppdrett fra 2023. Dette blir en kontantstrømbasert særskatt etter mønster av petroleumsskatten og spesielt vannkraftskatten. Effektiv skattesats er foreslått å være 40 %. Høringsfristen er 4. januar 2023.

Høringsforslaget går ut på at det innføres et nytt kapittel 19 i skatteloven om grunnrenteskatt på inntekt fra oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Landbasert oppdrett omfattes ikke.

Høringsforslaget bygger på flertallets innstilling i Havbruksskatteutvalgets rapport NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet. En vesentlig forskjell fra NOU'en er at høringsforslaget går ut på en kontantstrømbasert skattemodell, og ikke en periodisert grunnrenteskatt. Dette innebærer at investeringer fra og med 2023 fradragsføres i anskaffelsesåret, i stedet for aktivering og fradragsføring over tid gjennom avskrivninger.

Etter forslaget til ny § 19-2 i skatteloven er skattesubjektet angitt som "innehaver av antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann". En ren driftsoperatør vil dermed ikke omfattes av skatteplikten. I skattelovgivningen er det ganske fremmed at skatteplikt/subjekt knyttes opp til at man har konsesjon eller andre tillatelser. Særreguleringer av bransjer er knyttet til virksomhetsutøvelsen og eierskapet til dette (jordbruk, rederi, oljeutvinning, kraftproduksjon m.v.). I høringsnotatet s. 20 skriver Finansdepartementet at "Departementet foreslår at skattesubjektet for grunnrenteskatteplikten til enhver tid skal være den som forestår aktiviteten, og dermed opparbeider grunnrenten". Dette er noe annet enn det forslag til lovtekst går ut på, og vi antar at et så fundamentalt forhold som hvem som skal være skattyter må kommenteres nærmere i høringen og at et evt. endelig lovforslag blir korrigert på dette punkt. Håndteringen av samlokalisering eller samdrift bør også utdypes.

Netto grunnrenteinntekt skal fastsettes på foretaksnivå. Dette i motsetning til grunnrenteskatt på vannkraft, som fastsettes pr. kraftverk.

Brutto inntekt utgjøres først og fremst av "Årlige brutto salgsinntekter av salg av laks, ørret og regnbueørret", som det er formulert til ny § 19-6 i skatteloven. I høringsnotatet er det lagt til grunn at grunnrenteinntekt for laks fastsettes ved normpriser med utgangspunkt i børspriser på Nasdaq, og at grunnrenteinntekt for ørret og regnbueørret baseres på faktiske salgspriser. Det er lagt opp til at dette skal reguleres nærmere i forskrift, og hjemmelsbestemmelse er foreslått som ny § 19-13 i skatteloven. Videre skal vederlag ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i oppdrettsvirksomheten inngå i brutto grunnrenteinntekt.

Når det gjelder fradragene er det først og fremst bunnfradraget som vil bli diskutert i høringsprosessen. I høringsnotatet skriver Finansdepartementet at man "vurderer et bunnfradrag mellom 4 000 til 5 000 tonn". Det er lagt opp til at bunnfradraget "vedtas for det enkelte år av Stortinget", som det heter i forslaget til ny § 19-7 i skatteloven. Det er der også foreslått at det gis ett bunnfradrag for selskaper i samme konsern og for nærstående, som nærmere definert i forslag til ny § 19-3 i skatteloven.

Det skal naturligvis gis fradrag for driftskostnader, investeringsutgifter (kontantstrømskatt) påløpt 1. januar 2023 eller senere, avskrivninger på driftsmidler anskaffet før 1. januar 2023, eiendomsskatt, forskningsavgift og en særskilt beregnet selskapsskatt på grunnrentepliktig virksomhet. Det foreslås at det ikke gis fradrag for kostnader til erverv eller leie av akvakulturtillatelser.

Fradraget for beregnet selskapsskatt foreslås etter mønster av petroleums- og vannkraftbeskatningen. Formålet er en samordning av kontantstrømbasert grunnrenteskatt og periodisert selskapsskatt, og skal bidra til en mer nøytral skatt. Det er dette fradraget som er årsaken til at formell skattesats på grunnrenteinntekt foreslås å være 51,3 %. Med fradraget for selskapsskatt vil effektiv skattesats på grunnrenteinntekt være 40 %.

For å få fradrag må et tilknytningsvilkår være oppfylt. I forslaget er dette formulert som "kostnader som har eller vil få sammenheng med den grunnrenteskattepliktige virksomheten". Tilknytningskravet har medført en rekke tvistesaker innen grunnrentebeskatning av vannkraft.

Investeringer forut for 1.1.2023 skal fradragsføres gjennom avskrivninger. Det er ikke foreslått fradrag for friinntekt, dvs. kompensasjon for tidsforsinket fradrag. Vi venter at dette blir gjenstand for kommentarer i høringen. I kraftbeskatningen ble det gitt friinntekt på tidligere investeringer.

Det er foreslått at underskudd (negativ grunnrenteinntekt) skal fremføres til fradrag i senere års positive grunnrenteinntekt, med tillegg av en rentekompensasjon. I grunnrenteskatt på vannkraft utbetales skatteverdien av underskudd (negativ grunnrenteinntekt). Det er først da skatten blir nøytral, slik at skattekreditor reelt sett blir "stille interessent" i overskudd og underskudd. Når forslaget om grunnrenteskatt omtales som nøytralt beror dette på departementets egen velvillige karakteristikk av eget forslag. I høringsnotatet skriver departementet at "det er nødvendig med erfaring med grunnrentebeskatning av havbruk før det er hensiktsmessig å innføre en utbetalingsordning".

Ny naturressursskatt og videreføring av produksjonsavgiften

Det foreslås innført en naturressursskatt med et skatteproveny på kr. 750m. Skatten skal tilfalle havbrukskommuner og -fylkeskommuner. Naturressursskatten skal være fradragsberettiget i utlignet grunnrenteskatt, dvs. med 100 % skatteverdi. Dette er etter mønster av kraftbeskatningen. Tilsvarende gjelder produksjonsavgiften, som blir foreslått øket til kr. 750m for 2023.

Vannkraftbeskatning

Grunnrenteskatten

I morges orienterte regjeringen om at den effektive skattesatsen på grunnrenteinntekt på vannkraft økes fra 37 % til 45 % med virkning for hele 2022.

Det foreslås også at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Samlet skatt (grunnrenteskatt og selskapsskatt) for 2022 blir da 67 prosent for vannkraft. Med det relativt snevre tilknytningskravet som praktiseres for fradrag i grunnrenteinntekten slår skatten inn tidlig, og det er ikke helt dekkende å omtale dette som marginal skattesats.

Særavgift ("høyprisbidrag")

Det er i dag foreslått en særavgift på 23 % av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh.

For vannkraftverk med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA skal avgiften gjelde fra i dag, 28. september 2022. For andre vannkraftverk og for vindkraft skal avgiften gjelde fra 1. januar 2023.

For vannkraft kan reglene bli relativt kompliserte. Det er i utgangspunktet den pris som anvendes for grunnrenteformål som skal anvendes ved beregning av avgiftsgrunnlaget. For konsesjonskraft og kvalifiserende industrikontrakter legges dermed faktisk oppnådd pris til grunn. Det er varslet særregler for interessefellesskap mellom produsent og kjøper. For industriens egen kraftproduksjon skal spotmarkedspris anvendes ved utmåling av avgiften. For kraft som tas ut gjennom uttaksrettigheter skal faktisk oppnådd pris anvendes, som i praksis vil innebære at dette volumet ikke avgiftsbelastes. Videre skal det foretas en samordning mellom faktisk oppnådd pris på produksjonen og tap/gevinst på finansielle prissikringskontrakter som relaterer seg til produksjonen.

Avgiften skal ikke være fradragsberettiget i alminnelig inntekt, grunnrenteinntekt eller i verdsettelsen av vannkraftverk for eiendomsskatteformål.

Forslagene blir konkretisert som del av forslaget til statsbudsjett for 2023, som lanseres torsdag 6. oktober.

Blir dette formelt vedtatt har vi fra i dag en marginal skattesats på vannkraftproduksjon på 90 %.

Grunnrenteskatt og høyprisbidrag på vindkraft

Regjeringen lanserte i dag også en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2023. Grunnrenteskatten på vannkraft vil være mønster for utforming av den kontantstrømbaserte særskatten.

Det er lagt opp til at vertskommunene vil få en vesentlig større del av skatteprovenyet enn dagens produksjonsavgift på 1 øre per produsert kWh. Ifølge pressemeldingen skal kommunene få halvparten av de anslåtte skatteinntektene fra grunnrenteskatten.

Et vesentlig poeng er naturligvis å gi insentiver til lokalsamfunnene til å bidra til utbygging av mer landbasert vindkraft.

I tillegg er det foreslått et høyprisbidrag på 23 % av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh fra 2023.

Et høringsforslag skal publiseres i løpet av 2022.